Offisiell lansering av stiftelsen Domstolens Venner

"Domstolens Venner", virker kanskje som et rart navn på stiftelsen med tanke på formålet, men tenk litt over navnet sin funksjon. Hvordan ville Norge hadde sett ut som et Anarki - det hadde nok ikke vært et pent syn.

"Domstolens Venner" har en dypere mening. Det er nemlig veldig lett å si at man er imot domstolen, men er man imot domstolen, er man også imot rettsstaten, og det blir feil. 

Domstolens Venner betyr at vi er FOR domstolen og FOR Norges lover, men Domstolens Venner er også for en domstol uten korrupsjon, en rettferdig domstol, en domstol som ivaretar rettssikkerheten til de som kommer i kontakt med den, og selvsagt er Domstolens Venner for en uavhengig domstol som er separert fra alle andre myndighetsorgan. 

I tillegg er Domstolens Venner av den oppfatning at dommere skal være strafferettslig ansvarlige som privatpersoner dersom de utviser grov tjenesteforsømmelse gjennom å ikke følge ufravikelig lovverk. Et lovverk som kanskje er det eneste som gir en part forutsigbarhet og trygghet. Domstolens Venner er i det aller vesentligste, enig med domstolen, og hvordan den blir presentert for befolkningen. Imidlertid opptrer ikke domstolen som den prediker. Domstolen i dag, består av ansatte som har laget seg sin egen sub-kultur, som er milevis fra det vi som har opplevd  dens ekte vesen, har følt på kroppen.

Media tar stort sett ikke fatt i saker før domstolen har tygget den ferdig, og dermed aner folk flest ingenting om hvordan retten fungerer i praksis. Til medias forsvar, skal sant sies, at de kunne knapt holdt på med noe annet, dersom de kulle benyttet seg av alle tips som kommer inn om dommeres mishandlinger av somoftest ressursvake mennesker. Det er rett og slett for mange enkeltskjebner. Det virker som de etablerte mediehusene har inntatt en passiv rolle på sidelinjen, og heller konsentrerer seg om de virkelig store sakene. Vergesakene fra 2019 er et bra eksempel. 

Men uansett om media ikke dekker så mange saker, er det den som begår udåden som må holdes ansvarlig. I dette tilfellet er det de ansvarliges arbeidsgiver, den norske stat, som er selvassurandør, altså sitt eget forsikringsselskap, som holdes ansvarlig for sine ansattes alvorllige feil og misbruk av sin myndigeht uten lov og uten dom.

Gjennom en periode på kanskje 30 år, har domstolens aktører klart å holde skjult for omverden hva som egentlig skjedd når personer og bedrifter har blitt slått konkurs. Jarl-Gunnar Lier som selv var utsatt for en konkurs juli 2018, har gjennom møysommelig og nitidig arbeid gjennom 23 måneder, klart å isolere 6 alvorlige forhold som er gjennomgående i nær sagt hver eneste konkurs siden 1984 (les punktene her). 

Årsaken til at domstolen og bostyrerne har klart å holde systemsvikten skjult over så mange år, er sammensatt. Det er ikke bare Lier som har  avdekket flere av punktene, men her har de øvrige punktene som Lier har klart å isolere, likevel ført til at forholdene ikke har blitt offentlig kjent. 

Alle 6 punkter er verifisert av kjente jussprofessorer, som forståelig nok, ikke ønsker å stå fram enda, ettersom saken er så kostbar og så alvorlig for Norge som nasjon, at det ville vært et karakterdrap for vedkommende om de stod ensom frem.

Erstatningssakene er bunnsolide, men som alle vet, er domstolens taktikk å presse folk som ikke har penger, for ytterligere mer penger gjennom statens justismordverktøy #1, rettsgebyr!

Domstolen vet at alle som er utsatt for konkurs, er sjanseløse å få noe finansiert, og i tillegg er befolkningens innprentede oppfatning av folk som går konkurs, regelrett giftig. Alle som er utsatt for konkurs er dermed effektivt satt ut av spill etter beste "splitt og hersk" taktikk. 

L