De fleste konkurser er ugyldige

Oppdatert: juni 26

Av Jarl-Gunnar Lier, Oltedal

Dato: 9 juni 2020

De fleste konkurser er ugyldige og må heves. Årsaken er systemfeil ved norske domstoler og Brønnøysundregistrene. Det har Stiftelsen Domstolens Venner erfart etter nærkontakt med dommerpraksis.


Jarl-Gunnar Lier i Stiftelsen Domstolens Venner ønsker seg den domstolen de fleste trodde de hadde, helt til de oppdaget at de tok feil.

Stiftelsen bidrar til utviklingen av norske domstoler ved å sikre rettferdig behandling av alle som er rammet av å ha blitt slått konkurs uten rettsgrunnlag. Det er mange. Én konsekvens må bli erstatning for uriktig og feil konkursbehandling. Jeg har beklageligvis selv opplevd uriktig konkurs, i juli 2018. Fra da av har kampen pågått for rettferdighet når jeg opplevde å bli svindlet av en bostyrer. Kampen er blitt lagt merke fra nord til sør, noe som har ført til stiftelsen av Domstolens Venner Foundation (DVF).


Svært mange som havner i klørne til en bostyrer og en dommer som ofte er helt kunnskapsløse innenfor konkurs -og pantefaget, føler seg maktesløse og har ingen plass å søke hjelp, det fins ikke noen «støttegruppe for uriktig konkursrammede». Heller ingen offentlige organ har lagt til rette for dette. Det er heller det motsatte som skjer i sfæren rundt domstoler, advokater og bostyrere, der jeg opplevde å bli stigmatisert som tullingen som ikke gir seg etter domstolenes "rettferdige" dom, som er det eneste som gjelder.


Den faktiske og enda mer groteske sannheten er at de fleste konkurser er ugyldige og må oppheves! Konkursbehandlingene inneholder alvorlige mangler og feil, som jeg har fått verifisert feil av flere kjente jussprofessorer og revisorer med konkurs som spesialfelt.


Da de oppdaget at feilene jeg ba om hjelp til å analysere, gjaldt så godt som alle konkursbehandlinger de siste 20 til 30 årene, bakket de ut, ettersom belastningen ved å stikke seg ut, er for stor, relativt, sett mot fallhøyden. Dette har jeg full respekt for, og har heller ikke forventet at noen skulle påta seg en slik "karriere-dødare"rolle.


Karantener og fengselsstraffer er også ugyldige

Husk gjerne også at alle avgjørelser omkring konkurskarantener, fengselsstraffer og tvangssalg, er tatt med henvisning til denne ugyldig innstillingskjennelsen, som medfører at alle også er ilagt straff uten lov, som er brudd på grunnlovens § 96. og Artikkel 6 i menneskerettighetskonvensjonen, og en hel rekke flere lovhjemler.

<<<>>>

Følgende feil er gjengangere i nær sagt alle konkurser siden den «nye» konkursloven trådte i kraft i 1984. Dette er alle forhold jeg har avdekket i konkursene mine. Først trodde jeg dette bare var feil i mine saker, men ettersom dommere aldri har behandlet noen av punktene, viste grundige undersøkelser seg senere, at feilene var fast praksis ved alle tingretter i Norge, inkludert Brønnøysundregistrenes ulovlige sletting av alle bedrifter under ankeperioden. 1. Konkursboets regnskap (Bostyrers regnskap, ikke skyldners regnskap) skal etter konkursloven (kkl) § 90 (annen del, nr. 2) revideres i henhold til den rettslige standarden «god revisjonsskikk». Denne revisjonen blir sjeldent utført. Bostyrere har dermed ikke noe ettersyn, og kan ta seg helt til rette også mtp. eget honorar. 2. Før en konkursbehandling kan innstilles (avsluttes), må tingretten fatte en beslutning om å godkjenne revidert boregnskap (kkl 135, tredje ledd, siste punkt). Fordi denne beslutningen så å si aldri tas fører denne feilen til gjentatt, systematisk ugyldig konkursbehandling. 3. Bostyrer skal alltid lage minst to rapporter. Først ut er innberetningen, en foreløpig rapport til første møtet etter konkursåpning, den såkalte «skiftesamlingen». Den andre rapporten er sluttinnberetningen, ved avslutning av en bobehandling. Begge rapporter skal sendes til kreditorene. Den første innberetningen skal inneholde hvem og hvor mye som er meldt av krav i boet innen fristen for å melde krav, en måned fra åpning av konkurs.

Sluttinnberetningen skal inneholde revidert regnskap og dekningsgrad til kredtorfellesskapet.

Begge innberetningene skal vedlegges en erklæring med signatur fra skyldner (kkl § 120, annet ledd, andre punktum), der skyldner sier seg enig eller uenig i rapportenes innhold.

I sluttinnberetningen, der det reviderte «Bo-regnskapet» skal legges ved, skal kreditorer (de som har meldt sitt krav i boet) få minimum 14 dager på seg til å komme med innsigelser (kkl § 122). Dette overholdes sjeldent. Erklæring fra skyldner blir bare unntaksvis lagt ved fra bostyrer. Dermed forleder bostyrer kreditorene med mangelfullt beslutningsgrunnlag.

4. Når tingretten skal å avsi sin kjennelse om innstilling, er da flere ufravikelige lovkrav ikke overholdt. Likevel avsier tingrettene sine kjennelser om å innstille bobehandlingen. Slik blir bobehandlinger i tusentall ugyldige, men likevel gjennomført som rettskraftige. I min sak hadde jeg tidligere samme dag, levert en begjæring om å behandle dette med den manglende revisjonen. Straffen for å påpeke feil, ble dermed sletting av selskapet samme ettermiddag.

5. Kjennelser om innstilling sendes deretter bare til de kreditorer som har hatt innsigelser, basert ensidig på bostyrers anførsler. I tillegg blir kjennelser sjeldent forkynt for skyldner. Praksisen er at tingretten overlater til bostyrer å formidle avgjørelsen til skyldner, som på sin side ikke veileder om ankemuligheter eller om retten til oppfriskning. Dette betyr at denne viktigste kjennelsen utenom konkursåpningen, ikke blir korrekt forkynt, og dermed er dette også en feil som leder til ugyldighet. Nesten ingen vet at kjennelsen er en avgjørelse som kan ankes og taper dermed nok en mulighet for rettferdighet. 6. Når tingrettene har avsagt sin kjennelse om å innstille bobehandlingen, går beskjed til Konkursregistret. I tillegg sender tingretten beskjed om at bedriften skal slettes i foretaksregistret samme dag. Dette er ikke lovhjemlet noe sted, men er blitt praktisert i minst 20 år. Mange har påpekt at dette er feil og bedt Brønnøysundregistrene om å rette feilen ved å legge bedriften tilbake og gjenopprette organisasjonsnummeret i ankeperioden på 30 dager. Brønnøysundregistrene nekter dette i strid med plikten å rette nedfelt i (foretaksregisterloven § 7-1.


Dette er ulovlig og skaper store følgeproblemer.

Når organisasjonsnummeret til en bedrift ikke lenger eksisterer i ankeperioden, finnes bedriften rett og slett ikke. Da kan den heller ikke ivareta sine interesser. Organisasjonsnummeret til en bedrift kan sammenliknes med en fysisk person sitt personnummer. Alle vet at det er bortimot umulig å få utført noe i dagens samfunn uten et personnummer. På samme måte får en bedrift ikke gjort noe uten organisasjonsnummer. Det absurde ved denne praksisen, er at domstolen tror at en bedrift som er «henrettet» av Brønnøysundregistrene på denne måten er gitt sin mulighet til å anke og er i stand til å ivareta sine interesser – selv når den ikke offisielt eksisterer! Brønnøysundregistrenes praksis utenfor loven er den definitivt groveste feilen av dem alle og samtidig den best dokumenterte. Alle kan enkelt gå inn på konkursregisteret, velge «søk i slettede selskap» og sjekke.

Å slette et organisasjonsnummer er som å slette et personnummer Når partsevnen til en bedrift er fratatt på dette viset under en ankeperiode, er dette en feil som fører til at innstillingskjennelsen må heves. Dette er en regel uten unntak, fordi retten til en rettferdig rettergang, som også gjelder bedrifter (juridiske personer), er ikke overholdt. Regelen kalles for en «Absolutt prosessforutsetning».

"Feilen Brønnøysundregistrene har gjort kan berøre over 150.000 konkursbo."

Dommere har oversett feilen i alle år, til tross for at foretaksregisterloven § 7-1, plikter Brønnøysundregistrene i å rette feilsletting straks dette er påpekt. Feilen kan berøre over 150.000 konkurser.


Skal offentlige etater kunne tilsidesette lovverk som er en ufravikelig rettighet for dem som feilen er begått mot? Nei. Likevel skjer det i nesten alle konkurser. Konsekvensene for den enkelte er enorme. Følgeskadene er enda større. Tapte livsverk, tapt liv og helse, tapt eiendom, tapte ekteskap og store tap for samfunnet når virksomheter i drift grunnløst blir satt ut av spill. Dersom noe liknende hadde skjedd innenfor et annet juridisk fagfelt enn konkurs, ville det blitt ramaskrik. Men, fordi konkurs er noe folk flest har et stigmatisk forhold til og bare er hjerteglade for at de selv ikke er berørt, har praksisen fått utvikle seg fritt. «Det dreier seg jo bare om nok en konkurs». Lovens voktere har sett en annen vei. Domstoler stiller dessuten ikke seg selv for retten, angrer ikke eller sier unnskyld når de gjør feil. Spesielt ikke når de tror at de har rett, uten å ha det. Skandalen innenfor konkursbehandling er ett av områdene som viser at domstolene må modernisere og ikke selv legge hindre for rettferdighet. Jarl-Gunnar Lier - styreleder Domstolens Venner Foundation 2020



4,891 visninger

Gruppesøksmål og erstatning for ofre av statens myndighetsmisbruk i konkurs og skiftesaker

Justismord i uriktig konkurs. Konkurskarantener og fengselsstraffer er ugyldige ilagt alle med ugyldig innstilling. Erstatning etter feil konkurs. Bostyrere uten revisjon som er lovpålagt.​Mangler i Konkurs og Dødsbo - Statens ansvar som selvassurandør. Brønnøysundregistrenes sletting av bedrifter fratar partsevne til å anke.​​

Domstolens Venner Foundation. Malta, C/O Moen 50, 4333 Oltedal, Norge. 

Epost: medlem@domstolensvenner.no, Hjemmesider: www.domstolensvenner.no

Privacy Policy & Terms of Use