HABILITETSVURDERING AV DOMMERE I KONKURS

Hele 922 dommere har blitt bedt om å vurdere sin egen habilitet sett opp mot seks punkter!


I dag har Domstolens Venner sendt 922 dommere i domstolen et krav om skriftlig vurdering av den enkelte dommers i behandling av konkurs, dødsbo, øvrige skiftesaker og alle typer tvangsfullbyrdelser de senere år.

Denne habilitetsundersøkelsen er et resultat av den økende bekymringen for rettssikkerheten til eiere, skyldnere, kreditorer og arvinger, under bobehandling.


Undersøkelsen er iverksatt med bakgrunn i en rekke innkomne klager fra medlemmer og andre venner av domstolen. Det er spesielt tingrettenes ulik retningslinjer og Brønnøysundregistrene sine slettinger etter innstilling av bobehandlingen som er gjennomgående tema, og årsak til bekymringen.


Flere melder at de opplever at bostyrere og dommere "misforstår med vilje", og at bobehandling i konkursbo uten midler, tar uforholdsmessig lang tid, og er ofte åpnet konkurs i selv om domstolen og den enkelte dommer har vært klar over at det ikke var penger i disse ofte, helt private konkursene uten næringsvirksomhet.


Den variende praksisen tyder på at like lover tolkes ulikt fra domstol til domstol, som er særlig uheldig sett ut fra Legalitetsprinsippet omhandlende forutsigbarhet under loven.

Dersom det oppstår misforståelse og konflikt med boets organer,  kan dette få katastrofale konsekvenser for dem som rammes.


Målet med denne undersøkelsen er å finne ut hvor mange av dagens ansatte dommere som etter egenvurdering, anser seg som inhabil, knyttet til de seks punktene som oppstilles herunder. 


Formål ved å undersøke habilitet.

Habilitetsreglene har til formål å sikre riktige, upartiske avgjørelser. De skal forebygge at det tas usakligehensyn av inhabile tjenestemenn under saksbehandlingen. Viser det seg at usaklige hensyn er lagt til grunn i en avgjørelse, kan den bli kjent ugyldig som følge av inhabilitet.


Habilitetsreglene skal også bidra til at borgerne har tillit til forvaltningen og domstolen. Tillit bidrar til at folk tør å gå til forvaltningen og domstolen med sine saker, og slipper å bekymre seg for at det blir gjort urett mot dem.


Offentlig kritikk er ikke alene et argument som taler for inhabilitet. En må også se på det grunnlag som kritikken bygger på. Det ligger flere hensyn bak reglene om habilitet. En tjenestemann eller embetsmann skal ikke ha mulighet til å kunne favorisere kolleger, venner og familie eller diskriminere uvenner etc.


Det kan dessuten være en fare for at tjenestemannen selv er redd for og ikke opptre korrekt overfor sine sjefer eller kolleger, og da kan resultatet føre til en urimelig streng avgjørelse og at andre blir behandlet for mildt. Gjennom habilitetsreglene saksbehandlere beskyttet mot å måtte ta avgjørelser i saker han er eller kan være upartisk i. Å trekke seg fra behandlingen av en sak er ikke alltid like lett.


Det kan derfor lette samvittigheten til saksbehandleren og både ha en rett og en plikt til å fratre behandlingen av en sak.


Hvordan vurdere sin habilitet ut fra punktene.

I denne habilitetsundersøkelsen skal alle behandlere vurdere sin egen habilitet på de nøyaktig samme punktene, der hvert av de seks punktene må besvares med hvorfor eller hvorfor ikke de er inhabile. 


Svaret skal være personlig, og ikke peke henvises til at det ikke er under deres mandat, det er ut fra den personlige oppfatningen av spørsmålene eller påstandene alle skal svare,” som om” du som saksbehandler var ansvarlig for å måtte behandle påstanden.


Svarene skal være knyttet til saksbehandlers rolle, og dersom det står at spørsmålet er rettet til en annen rolle enn den saksbehandler har hatt, skal saksbehandlerens rolle legges til grunn. (Hvis det står Jussprofessor, mens saksbehandler er Dommer, er det «Dommer» spørsmålet skal tolkes som stilt til).


Dersom noen av punktene ikke blir besvart, ansees dette som at saksbehandler er inhabil, etter regelen om «stille samtykke». Habilitetsundersøkelsen skal ikke anvendes til annet enn å vurdere habilitet, og skal ikke anvendes til annet enn å vise til resultat som bevis i pågående saksbehandling i forvaltningen og domstolen.


Tidsperiode vurderingen gjelder for

Saksbehandlerne vurderer sin habilitet i tilknytningen til deres kompetanse i behandlingen av de sakene den harhatt eller har til behandling i årene 2010 frem til den dagen saksbehandler svarer innen den siste fristen satt til klokken 12, fredag 14 august, 2020.

Spørsmålene/Påstandene er hentet fra leserinnlegg i Stavanger Aftenblad

  1. Bostyrers regnskap skal etter konkursloven § 90 revideres i henhold til «god revisjonsskikk». Denne revisjonen blir sjelden utført. Bostyrere har dermed ikke noe ettersyn, og kan ta seg til rette, også med tanke på eget honorar.

  2. Før en konkursbehandling kan innstilles (avsluttes), må tingretten fatte en beslutning om å godkjenne revidert borgerskap. Fordi denne beslutningen så å si aldri tas, fører denne feilen til gjentatt og systematisk ugyldig konkursbehandling.

  3. Bostyrer skal alltid lage minst to rapporter. Først den såkalte innberetningen, en foreløpig rapport til første møtet etter konkursåpning (skiftesamlingen). Den andre rapporten er sluttinnberetningen, ved avslutning av en bobehandling. Begge rapporter skal sendes til kreditorene som har meldt krav i boet innen fristen.                                                                      

  4. Begge innberetningene skal ha en erklæring med signatur fra skyldner som sier seg enig eller uenig i rapportenes innhold. I sluttinnberetningen, skal «Bo-regnskapet» legges ved, der kreditorer skal få minimum to uker på seg til å komme med innsigelser. Erklæring fra skyldner blir bare unntaksvis lagt ved fra bostyrer. Dermed forleder bostyrer kreditorene med mangelfullt  beslutningsgrunnlag.

  5. Når tingretten skal å avsi sin kjennelse om innstilling, er flere ufravikelige lovkrav ikke overholdt. Likevel avsier tingrettene sine kjennelser om å innstille bobehandlingen. Slik blir bobehandlinger i tusentall ugyldige, men likevel gjennomført som rettskraftige. Kjennelser om innstilling sendes deretter bare til de kreditorer som har hatt innsigelser, basert ensidig på bostyrers anførsler. I tillegg blir kjennelser sjeldent forkynt for skyldner. Praksisen er at tingretten overlater til bostyrer å formidle avgjørelsen til skyldner, som på sin side ikke veileder om ankemuligheter eller om retten til oppfriskning. Dette betyr at denne viktigste kjennelsen utenom konkursåpningen, ikke blir korrekt forkynt, og dermed er dette også en feil som leder til ugyldighet. Nesten ingen vet at kjennelsen er en avgjørelse som kan ankes.

  6. Når tingrettene har avsagt sin kjennelse om å innstille bobehandlingen, går beskjed til Konkursregistret. I tillegg sender tingretten beskjed om at bedriften skal slettes i foretaksregistret samme dag. Dette er ikke lovhjemlet noe sted, men er blitt praktisert i minst 20 år. Mange har påpekt at dette er feil og bedt Brønnøysundregistrene om å rette feilen ved å legge bedriften tilbake og gjenopprette organisasjonsnummeret i ankeperioden på 30 dager. Brønnøysundregistrene nekter dette selv om plikten fremgår av foretaksregisterloven § 7-1.

For de som ønsker det, kan også utvidet versjon av spørsmålene sees på video der Jarl Goli leser dem opp med begrunnelser. 

1,677 visninger

Gruppesøksmål og erstatning for ofre av statens myndighetsmisbruk i konkurs og skiftesaker

Justismord i uriktig konkurs. Konkurskarantener og fengselsstraffer er ugyldige ilagt alle med ugyldig innstilling. Erstatning etter feil konkurs. Bostyrere uten revisjon som er lovpålagt.​Mangler i Konkurs og Dødsbo - Statens ansvar som selvassurandør. Brønnøysundregistrenes sletting av bedrifter fratar partsevne til å anke.​​

Domstolens Venner Foundation. Malta, C/O Moen 50, 4333 Oltedal, Norge. 

Epost: medlem@domstolensvenner.no, Hjemmesider: www.domstolensvenner.no

Privacy Policy & Terms of Use