Ingen dommere vil vurdere egen habilitet!

<<>>

Brev til dommere som tilsvar på uriktig pålegg

Dato: 12.08.2020

Jarl-Gunnar Lier

Dette er en henvendelse til deg som dommer eller ansatt i domstoladministrasjonen, og gjelder en habilitetsundersøkelse knyttet din rolle som embetsmann vedrørende din habilitet, jf. domstolloven Kap. 6, med spesiell henvisning til § 106, første ledd, § 108, § 109, og § 110.

Førstelagmann ved Agder Lagmannsrett, Dag Bugge Nordén, har fått i oppdrag å svare på vegne domstolen, slik:

"Det kan du ikke forlange, og spørsmålene vil ikke bli besvart. På vegne av domstolen meddeler jeg at spørsmålet om habilitet vurderes konkret i forbindelse med de enkelte anker vi har til behandling."

Dersom Dommere ved Domstolene i Norge mener det ikke er mulig for partene i et saksanlegg å påse at en dommer er habil til å behandle de relative og absolutte prosessforutsetningene i et saksanlegg før en sak påbegynnes, bes det isåfall at dette blir besvart i ordnede former gjennom et formelt brev med henvisning til gjeldene lovverk.


Domstolens Venner forholder seg til det Domstolloven opplister som korrekt prosedyre.

Dagens Habilitetsregler  sier

Domstolloven kapittel 6 har regler om inhabilitet («Ugildhet»).

Ingen kan være dommer i en sak dersom dommeren har en særlig tilknytning til saken eller noen som opptrer i saken, eller om det for øvrig foreligger særlige grunner som tilsier at dommeren fratrer ved behandlingen av saken. 

Bestemmelsene gjelder for dommere, men enkelte habilitetsgrunner er også gitt anvendelse for utredere, protokollsekretærer mv., jf. § 110.

Etter domstolloven § 106 er en dommer inhabil på grunn av bestemte former for tilknytning til partene eller til saken, eller til noen eller noe som opptrer i saken. Også bestemmelsen i § 107 er en regel om inhabilitet på grunn av tilknytning til saken. Bestemmelsene i § 106 og § 107 suppleres av § 108 om såkalt relativ inhabilitet.


For dommerfullmektiger gjelder en særskilt regel om avledet inhabilitet, det vil si at dommerfullmektigen som utgangspunkt ikke kan behandle en sak dersom domstolens leder eller den dommer som har tilsyn med dommerfullmektigen er inhabil, jf. domstolloven § 109.


Domstollovens regler om inhabilitet suppleres av bestemmelser i prosesslovgivningen, i disse tilfellene omkring habilitet, innledes med sivilprsess, som i visse tilfeller ledes over til straffeprosessen (konkurskarantene of fengsel) om tilfeller hvor dommere er avskåret fra å delta i behandlingen av en sak, slik som reglene om at den dommer som har deltatt i rettsmekling skal fratre ved den videre behandling av saken og at en dommer som har vært med på å avsi en avgjørelse som er besluttet gjenåpnet, normalt ikke skal delta ved den nye behandlingen av saken, jf. tvisteloven §§ 8-7 og 31-8 sjette ledd.


Domstolloven kapittel 6 har enkelte bestemmelser om behandlingsmåten for inhabilitetsspørsmål. Etter domstolloven § 111 må en part som vil kreve at noen skal fratre på grunn av inhabilitet, fremsette begjæring om dette så snart han blir kjent med de forhold som begrunner kravet. Bestemmelsen har formelt sett også betydning for spørsmålet om det foreligger inhabilitet: Det er i § 111 annet ledd presisert at utelukkelse ikke kan kreves etter § 108 dersom parten har innlatt seg i forhandlinger i retten til tross for at han var kjent med de forhold som kunne begrunne inhabilitet etter § 108.

Dette er et eksempel på at dommere IKKE kan vente med å vurdere sin egen habilitet til etter at saken er tatt til behandling, ettersom det på dette grunnlag ville vært innledet en forhandling, kanskje til og med før habilitetsspørsmålet blir et tema. På dette grunnlaget MÅ en dommer vurdere sin habilitet før sak blir et tema.

§ 111 tredje ledd regulerer begjæringens form og innhold; den kan fremsettes muntlig eller skriftlig, og «skal» angi de grunner det støttes på.

Her er det angitt grunner som dommrere VIL støte på, og dermed også riktig å be om vurdering før saken fordeles en dommer.

Er enedommer eller leder av retten inhabil etter §§ 106 og 107, kan vedkommende treffe de nødvendige avgjørelser, jf. domstolloven § 112. For andre dommere og for funksjonærer gjelder at de skal gi melding til rettens leder. For inhabilitet etter § 108 følger det av § 113 at dommere i slike tilfeller skal ta forholdet opp med partene dersom det må antas at omstendighetene ikke er alminnelig kjent.

Dersom retten har flere medlemmer, skal forholdet tas opp med rettens leder, som deretter beslutter hva som skal gjøres. Ved oppstart av forhandlingene skal lagrettemedlemmer og meddommere gjøres oppmerksom på inhabilitetsreglene, jf. domstolloven § 115.

Utgangspunktet er også at ingen dommer skal være med på avgjørelsen av om han selv er inhabil. Dette gjelder bare så fremt retten likevel er domsfør, eller dersom annen dommer i samme domstol kan tilkalles uten vesentlig ulempe eller utgift, jf. domstolloven § 116.

Adgangen til å avgjøre spørsmålet i særskilt rettsmøte reguleres i § 117. Det er der også regler om adgangen til å forelegge inhabilitetsspørsmålet for overordnet domstol. Regler om saksbehandlingen og om avgjørelsesform er inntatt i § 118. Dersom en part krever at alle eller de fleste dommerne ved en domstol skal vike sete, kan den nærmest overordnede domstol beslutte at saken skal overføres til en annen domstol, jf. domstolloven § 119.

I tillegg til lovens bestemmelser om avgjørelsesmåte kommer den rent administrative vurdering i forbindelse fordeling av saken blant dommerne. Ved fordeling av saker er det rom for praktisering av «mer-inhabilitet», det vil si at saken ikke tildeles en dommer hvor det kan være grunn til vurdering av habilitet, uten at en slik innsigelse ville ført frem.

Konklusjon

Det skulle bare mangle om en part ikke skulle ha rett til å vite om dommere er habile til å behandle deres sak FØR saken tas til behandling. Tross alt dreier dette seg om absolutte prosessforutsetninger og feil ved lovhjemler som er beskyttet av legalitetsprinsippet og EMK artiklene, såvel som gjennom grunnloven. 

Rettspraksis

Gulating lagmannsrett avsa i forrige uke en kjennelse i en sivil sak (LG-2020-90214), der det fremkommer følgende uttalelser omkring kontradiksjon, som disse forholdene hører inn under: 

-Sitat

Et av de mest grunnleggende prinsippene for behandling av sivile saker er prinsippet om kontradiksjon. En vesentlig side i prinsippet er at partene må få anledning til å uttale seg om motpartens anførsler og bevis. Lagmannsretten viser til tvisteloven § 11-1, hvor det fremgår at retten ikke kan bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Retten til rettferdig rettergang etter EMK art. 6 nr. 1. innbefatter også en rett til kontradiktorisk saksbehandling. Grunnloven § 95 må forstås på samme måte»

-Sitat slutt

Grunnloven § 95 lyder slik:

-Sitat

«Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhengig og upartisk domstol innan rimeleg tid. Rettargangen skal vere rettvis og offentleg. Retten kan likevel stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet til partane eller tungtvegande allmenne interesser krev det.

Dei statlege styresmaktene skal sikre at domstolane og dommarane er uavhengige og upartiske»

-Sitat slutt

Konklusjon

Dersom det skulle vise seg at dommere i andre saker, har tatt avgjørelser som ikke er hjemlet i norsk lov, og derfor vil havne i en ansvarsposisjon som kan føre til en lik situasjon som styreleder har opplevd privat, ved at hele 87 dommere i fem tingretter, fire lagmannsretter og Høyesterett, ikke har behandlet de fem punktene som er påberopt som grunnlag i over 300 anker og begjæringer i et tidsrom på bare 25 måneder, vil situasjonen ved tingrettene rundt i det gangske land blir mildt sagt kaotisk når mellom 30 000 og 50 000 begjæringerom gjenåpninger blir sendt inn samstundes, og på kryss til sidestilte domstoler som skal behandle samme feil. 

Det er innlysende og opplagt at dette ikke vil kunne få et utfall som domstolen vil være tjent med. Det denne habilitetsundersøkelsen er ment å avdekke, er om det faktisk er korrekt at ingen dommere i Norge er habile til å behandle gjenåpning, eller anker med tilknytning til de fem preseptoriske punktene. Dersom dommere IKKE er inhabile, er dette heller ikke et problem, ettersom det bare er å svare. Dersom det ER inhabilitet i den utstreknings som Domstolens Venner mener foreligger, vil det være bedre å avdekke dette nå, og heller samarbeide om en løsning for hvordan å håndtere saken i ordnede former, snarere enn å bli eksponert på en måte som ikke er domstolen verdig.

Fristen satt til fredag førstkommende, må av denne begrunnelsen fortsatt være gjeldene.

Med vennlig hilsen

Jurist Jarl-Gunnar Lier

Styreleder

Domstolens Venner Foundation

E: Medlem@domstolensvenner.no

M: +47 41258232

Endre dine opplysningerellermeld deg av flere e-poster.Nyhetsbrevet er sendt fra MailMojo

6,042 visninger

Gruppesøksmål og erstatning for ofre av statens myndighetsmisbruk i konkurs og skiftesaker

Justismord i uriktig konkurs. Konkurskarantener og fengselsstraffer er ugyldige ilagt alle med ugyldig innstilling. Erstatning etter feil konkurs. Bostyrere uten revisjon som er lovpålagt.​Mangler i Konkurs og Dødsbo - Statens ansvar som selvassurandør. Brønnøysundregistrenes sletting av bedrifter fratar partsevne til å anke.​​

Domstolens Venner Foundation. Malta, C/O Moen 50, 4333 Oltedal, Norge. 

Epost: medlem@domstolensvenner.no, Hjemmesider: www.domstolensvenner.no

Privacy Policy & Terms of Use