Min foreløpige historie

Oppdatert: 23. juni 2020



23 måneder har passert siden SalesText AS ble brutalt slått konkurs, og plyndret av en bostyrer ved navn Hogne Skjerpe. Et menneske hvis personlighet er så «spesiell» at man bare trodde at likesinnede kun var å oppdrive i amerikanske TV-serier som CSI og Special victims unit.

I det samme øyeblikket det gikk opp for meg hvilken umulig situasjon jeg befant meg i, bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre alt i min makt for å påse at fyren ble eksponert.

Lite visste jeg den gangen at hele systemet, og all praksis rundt bostyrere, tvangsfullbyrdelse bobehandlinger og konkurs, var konstruert utelukkende for å subsidiere advokater med nesten 3 milliarder kroner årlig. Penger som i all hovedsak kommer fra mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon, som etter en domstol og bostyrers inngrep, har påført dem destruksjon.


Det foregår en ulovlig, manipulativ, narsissistisk praksis i det offentliges behandling av arveoppgjør og konkurs. Praksisen er en fallitterklæring til det samfunnet vi alle er oppdratt til å tro at vi lever i. Alt er knyttet til fordommer fra svunnen tid, kreert av byråkrater og jurister uten empati for andre enn seg selv og sin karriere. Praksisen er en skamplett for Norge som nasjon, som vil ta mange år å reparere.

Der jeg står nå, har ingen stått før meg. Jeg har dratt saken så langt jeg har klart på egenhand, uten penger, uten offisiell juridisk bistand, tusenvis av timer nedlagt i et høyst ufrivillig og intensivt 23 måneder langt juss-studie. Kun hjulpet av gode venner og familie. Alle 77 dommere som har vært i befatning med mine saker, har vært pinlig samstemte i sine mangelfulle avgjørelser uten realitetsbehandling. Dommernes såkalte avgjørelser, har uten unntak manglet helt Basic rettigheter, så som å kunne få motbevise løse påstander fra bostyrere, eller mulighet å fremlegge bevis. Dette heter "Kontradiksjon" på fagspråket, og er nedfelt som noe av den viktigste rettigheten en part i en rettssak har. En annen rettighet jeg ikke har fått, som til og med står nedfelt i tvisteloven, grunnloven og alle internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet å etterleve, er retten til å kunne forklare seg muntlig og føre vitner foran en dommer i en rettssal. Jeg har opplyst alle dommere at jeg skal ha rettsmøte dersom dommerne ikke finner saken klar og opplagt. Dommerne ignorerer dette, og skriver i sine avgjørelser at muntlig rettsmøte ikke er krevd, og at saken vil bli behandlet skriftlig. Dette er Norge anno 2020 ! Domstolens Venner Foundation (DVF) er mitt initiativ til å gi tilbake med samme mynt, og samtidig sette inn nådestøtet for dagens groteske praksis. DVF skal påse at dommere som er uegnet til jobben, skiftes ut med kompetente utdannende mennesker som kan Norges lover, og respekterer dem! 22-juni-2020 - Jarl-Gunnar Lier




199 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle